Ziyaret Bilgileri
Aktif Ziyaretçi1
Bugün Toplam18
Toplam Ziyaret77443
Videolar
Döviz Bilgileri
AlışSatış
Dolar5.45875.4806
Euro6.15796.1826
Hava Durumu
Anlık
Yarın
8° -1°
Saat
ETKİNLİK TAKVİMİ

NORVEÇ'TE YAŞAYAN TÜRKLER ve EĞİTİM SEVİYESİ !

                                                                    Drammens Tidende, 26.10.2009

Drammen. – Det er veldig synd å se at de unge ikke vil studere, sier Hatice Elmacioglu.
Hun er leder i tyrkiske foreningers landsorganisasjon og forsøker nå å finne svar på hvorfor tyrkiske innvandrere, og særlig i Drammen, er sjeldnere i utdanning og sjeldnere i arbeidsstyrken enn innvandrere ellers i landet.

Dette til tross for at de i snitt har fem år lengre botid i Drammen enn i andre kommuner (20 mot 15 år), viser en ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

I rapporten påpekes det i tillegg at tyrkere i Drammen oftere bor i husholdninger med lav eller middels grad av økonomisk selvhjulpenhet (dvs. at 87 prosent eller mindre av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. Resten er f.eks. dagpenger, sosialhjelp og kontantstøtte).

Klassebakgrunn og det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret kan være en forklaring på forskjellene som kommer fram i Imdi-rapporten.

Mindre integrert

Det motsatte er tilfellet for tyrkiske innvandrere i Trondheim, til tross for at de kommer fra samme område i Tyrkia.
– Tyrkerne virker altså mer integrert i Trondheim enn i Drammen, til tross for at
tyrkerne generelt har lengre botid i Drammen enn i Trondheim, konkluderer rapporten.

Dette bildet bekreftes i en levekårsundersøkelse blant innvandrere i Norge utført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Den viser at tyrkere, sammen med irakere, er den innvandrergruppen som føler minst samhørighet med Norge.

– Tyrkere er orientert mot hjemlandet i større grad enn andre innvandrergrupper, uttalte forsker Svein Blom i SSB da studien ble offentliggjort i fjor.

Ap-politiker lar seg ikke skremme av rapporen.

Tilbake

På slutten av 60-tallet kom de første tyrkerne til Drammen. De var menn, flertallet fra landsbygda Konya, som kom for å jobbe i industrien og tjene penger de kunne sende hjem til familiene sine i Tyrkia.

Etter det har familiene kommet etter, og i dag utgjør innvandrere med tyrkisk bakgrunn 3,5 prosent av befolkningen i Drammen. Byen har i forhold til folketall den største tyrkiske befolkningen i landet.

– Mange har nok vært for opptatt av å flytte tilbake til Tyrkia enn å lære seg norsk, en holdning som kanskje har forplantet seg videre til barna, tror Elmacioglu.

Kvinner

Tyrkere på landsbasis er sjeldnere innenfor arbeidsstyrken enn snittet blant innvandrere.
Det er særlig kvinnene som trekker ned.

I Drammen er bare 48 prosent av de tyrkiske innvandrerkvinnene innenfor arbeidsstyrken (51 prosent nasjonalt), mens 69 prosent av mennene er innenfor (74 prosent nasjonalt).
Arbeidsstyrken er alle sysselsatte og registrerte arbeidsledige.

Elmacioglu er ikke helt som sine tyrkiske medsøstre. Hun er storbyjente med utdanning, jobber i Nav og sitter i bystyret for Høyre.

Da hun kom til Norge var presset fra hennes eksmanns familie stort; Hun skulle tjene penger som kunne forsørge storfamilien.

– Men jeg nektet. Jeg var fast bestemt på å lære meg norsk først, sier hun, som siden har jobbet i Nav.

Hun mener det nå er viktig å komme seg inn bak veggene hos dem som aldri deltar på seminarer eller foreldremøter, men holder seg for seg selv.
– Det er disse kvinnene vi må få ut, og få dem til å lære seg språk, treffes og dermed få selvtillit, mener Elmacioglu, som selv har arrangert en rekke «damefester» med stor deltakelse.
– Det er i alle fall en start, sier hun.

Letteste vei

Elamcioglu er mest bekymret for ungdommen, som ser ut til å velge bort høyere utdanning.

– Jeg tror at foreldrene gjerne vil at barna deres skal studere og ikke bli som dem selv. Men mange sliter med de norske begrepene. Jeg har opplevd det selv. Dermed velger de den letteste veien, som ofte er jobb. De tjener jo like mye for det, sier Elmacioglu, som tror det vil skje endringer.

– Men det vil ta tid, sier hun.

Imdi-rapporten:
- «Innvandrere i norske kommuner: Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken» heter den nylig publiserte rapporten.
- Tar for seg innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn fra 17 utvalgte land i 65 kommuner.
- Drammen er blant storbykommunene som er mest omtalt.
- Rapporten skal gi et empirisk grunnlag for myndighetene å basere integreringspolitikken.
- Tallene i rapporten er fra 2007.

Haberi Sunan: Sabri Saka
Haber Kaynağı: Drammens Tidende

Paylaş |                      Yorum Yaz - Arşiv     
3042 kez okundu

Yorumlar

Henüz yorum yapılmamış. İlk yorumu yapmak için tıklayın